Jeg kjenner ikke meg selv en gang

  • 02.08.2017 kl. 11:10

Alle har vel tanker som svirrer rundt i hodet daglig. De som følger deg i uker, måneder og år. Forskjellige saker som opptar en eller det man bekymrer seg om. Mitt problem er kanskje litt likt, men også litt annerledes. Det er jo en bekymring, men det er heller ikke noe som angår noen andre enn meg og mitt indre. Min fremtreden kanskje, men ikke helt det heller. Mitt problem er at jeg ikke føler at jeg kjenner meg selv. Jeg har mistet meg selv, er kanskje også en måte å si det på. Jeg er verken deprimert eller har det dårlig, men jeg har mistet kontakten med meg selv.

En tanke som opptar meg mye er hvordan jeg fremtrer for andre som person. Verdier som er viktige for meg er å fremstå som en snill, ydmyk, jordnær person som man lett kan prate med og føle seg trygg rundt. Det er det jeg våkner opp hver morgen for å være. Jeg vet ikke om det er fordi jeg blir mer voksen eller ei, men da jeg var rundt tretten år - gikk alt så mye lettere for meg. Jeg hadde ingen tanker om min fremtreden og var bare den jeg var i øyeblikket, fordi jeg kjente meg selv. Men nå hender det dessverre at jeg tenker veldig mye før jeg prater for å fremstå på en viss måte, men den måten er jeg heller ikke helt sikker på hvordan er. 

Det å være, burde jo være flytende, ikke-tenkbart og selvsagt. Men det er nettopp det jeg har slitt med det siste året. Jeg har ikke funnet ut av hvem denne flytende, ikke-tenkbare og selvsagte personen som bor i meg er. Det å komme i kontakt med seg selv er kanskje ikke noe alle gjør, men noe som de fleste burde gjøre. Meditasjon, selvrefleksjon og rydding i tankeboksen kan jo i lengden føre til en klarhet i dette for meg. Jeg skal bli flinkere til å gjøre nettopp det, å bli kjent med meg selv. For er det noen som burde kjenne meg best, så er det jo nettopp meg.

Processed with VSCO with a6 preset

Klippene fra ouijabrett-seansen!

  • 02.08.2017 kl. 09:32

Hola!

Jeg fikk jo litt respons i går på innlegget om mine opplevelser med ouijabrettet, noe som gjorde at jeg fikk veldig lyst til å poste videoen. Men husk at kvaliteten på denne er såpass lav fordi vi opprinnelig kun filmet for å se på den selv og ikke dele den med noen andre. Vi har allerede avtalt å filme en ny ouija-video til helgen, slik at jeg kan bruke et speilreflekskamera på en tripod under hele seansen. Håper dere liker å se disse klippene uansett, nå som dere får et innblikk i min femte seanse. Jeg har kun fått et spørsmål foreløpig til vår neste video, så dersom dere vil ha med noen spørsmål, kommenter dem før fredag iallfall!

Ha en fin dag!

Sex mellom heterofile menn er ikke homofili

  • 01.08.2017 kl. 21:07

God kveld!

Disse to bøkene er blant dem jeg blir møtt med i pensum i Sexual Cultures faget, om jeg kommer inn (det er nemlig et svært begrenset antall plasser). Not Gay: Sex between straight white men av Jane Ward og Feminist Porn Book av Tristan Taormino. Jeg vet ikke hva jeg skal forvente av bøkene, annet enn at de sikkert kommer til å lære meg mye kunnskap jeg kan få bruk for for å forstå seksuell kultur i samfunnet. Dette faget er kanskje en av de jeg har mest lyst til å komme inn på, og om jeg ikke gjør det - får jeg iallfall muligheten til å lese noe om det likevel. Dette skal iallfall bli min kveldsbok framover motavreise, i og med at hele boken er en svimlende andel av pensum. Nå kan jeg ikke svare på hva teorien som ble framlagt angående overskriften er, ettersom jeg ikke har lest boken - men det er definitivt noe jeg ønsker å dele senere når jeg har lest den!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hva tror dere: Kan to heterofile menn ha sex med hverandre uten å være homofile og hva kan være grunnen til at de velger å gjøre nettopp det? Jeg tror det kan være fullt mulig dersom de har kjemi på en annen måte enn at den er romantisk, kanskje på et høyere og mer spirituelt nivå. Men hvorfor de skulle gjort nettopp det kan ha med alt fra at de har sitt grunnleggende behov å ta hånd om til at de ønsker å utforske mer med kroppen sin basert på et aromantisk grunnlag. Men hva vet vel jeg? Sist jeg sjekket var jeg ikke en heterofil hvit mann som skulle ha sex med en annen heterofil hvit mann heller.

Ha en fin kveld dere!

Mine opplevelser med ouija-board!

  • 01.08.2017 kl. 13:01

God dag!

Er det noe her i verden som interesserer meg, så er det overnaturlige ting, mysterier og konspirasjonsteorier. Jeg bruker mye av fritiden min på research, ser på dokumentarer og filmer eller spiller ouijabrett, også kalt spiritisme. Jeg kjøpte et ouijabrett for noen uker siden via Amazon for 400 kroner inklusiv frakt til Norge, rett og slett fordi jeg hadde skikkelig lyst til å prøve å kommunisere med noen gjennom det. Det er veldig mange forskjellige meninger angående spiritisme, og mange mener det bare er tull og selvstyrt. Personlig tror jeg at det faktisk er noe mer mellom himmel og jord som bruker våre energier til å bevege planketten. Jeg har spilt med brettet fire ganger siden jeg fikk det tror jeg. Sist gang ble det såpass ekkelt at jeg bestemte meg for å ta pause fra det en stund. Jeg tenkte å fortelle om de fem opplevelsene jeg har hatt. Det er umulig å huske alle ordene, så jeg forteller bare om det som faktisk var ganske spennende.

Session 1, 28. juni 2017

Første gang jeg spilte, gjorde jeg det med mamma. Det tok litt tid før planketten bevegde på seg. Etter litt bevegde den seg fortere under spørsmålene og kalte se ved navn "P". Vi tror vi fikk kontakt med bestefaren min, men man kan jo aldri være helt sikker. Jeg spurte om det var en god idé å kjøpe brettet, han skrev "nei". Jeg spurte også om han visste hvor jeg skulle studere i høst og han skrev "USA". Så spurte jeg om det var et godt valg av meg å ta og da gikk den raskt til "ja", noe som faktisk gjorde meg veldig glad! Vi prata litt frem og tilbake, men han skrev "slit", så vi forstod det sånn at han var sliten av å kommunisere. Vi avtalte å prate med han neste dag igjen, før han gikk til "goodbye"

Session 2, 29. juni 2017

Ettersom vi prata med det som antakeligvis var bestefar dagen før, ønsket vi å kontakte han igjen. Denne dagen fikk vi kontakt med en gutt som kalte seg "GW", han døde 1955 (10 år) og sa han var i familien min. Han sa også at Tia var redd for han, noe jeg syntes var litt ekkelt å høre dersom han har vist seg for henne. Vi spurte hva han døde av og han stavet "gift". Tro meg, vi fikk gåsehud begge to. Det er først når energien har stavet alle bokstavene og gått tilbake til midten at vi rekker å reagere, noe som alltid gjør det hele litt mere spennende. Jeg spurte om jeg hadde hjelpere og fikk vite at jeg hadde 5 hjelpere, der den ene av den heter Acma. Jeg har aldri hørt navnet før, men har tidligere også hørt at jeg har hjelpere rundt meg. Vi sa hade til denne gutten og prøvde igjen. Denne gangen gikk det til "goodbye" med en gang vi spurte om det var noen der, noe som var skikkelig guffent i grunn. Jeg sa at jeg ikke syntes det var noe greit og spurte om vedkommende var en god ånd, hvor hen sa "nei". Jeg spurte hva vedkommende het og den kalte seg UND. Helt ærlig tror jeg ikke den siste var en menneskelig sjel, men hva vet jeg - haha!

Jeg spurte en rekke spørsmål under denne sessionen, der jeg spurte spørsmål som jeg virkelig lurer på. Dersom dere har spørsmål dere ønsker jeg skal spørre neste gang, skriv dem gjerne under. Jeg kan gjerne ha en Q&A med ouijabrettet, hehe!!

Kommer Norge til å komme i krig i min levetid? Ja, om 26 år
Bør vi ha et lager med mat og overlevelsesprodukter? Ja, og drivhus
Finnes det aliens? Evt hvor mange arter. Ja, 6 arter
Finnes det vampyrer? Ja
Finnes havfruer? Kanskje

Session 3, 1. juli 2017

Jeg prøvde å spille med bestemor, men den rikket seg ikke av flekken. Så fort mamma ble med gikk den til vet ikke (mellom ja og nei) og til midten flere ganger. Vi spurte hva den het og den skrev "ST". Vi spurte og den var en god ånd og den sa "NEI". Senere sa den "Z" og prøvde å gå ut av brettet, da avsluttet vi med å gå til "goodbye" med en gang.

Session 4, 3. juli 2017

Denne gangen spilte jeg med min gode barndomsvenninne Regine. Det tok lang tid før vi fikk kontakt og det funket ikke så godt når moren prøvde å være med. Den bevegde seg så vidt rundt, men når kjæresten til mammaen kom inn døren gikk planketten fort til "goodbye", noe som var litt merkelig. Vi fant ut at vi skulle fortsette alene, i en mørk gang, med tente lys - da begynte det å skje litt mer!

Vi fikk mest sannsynlig kontakt med en eldre dame og bestefaren til Regine og de svarte med årstall og mye annet som ikke vi en gang visste, men som moren kunne bekrefte senere - det er noe av det som beviser at vi faktisk ikke beveger denne planketten underbevisst. Nå er det jo en måned siden jeg spilte denne runden, så husker ikke alt som skjedde.

Session 5, 10. juli 2017

Dette var kanskje den skumleste, men også mest spennende gangen vi spilte. Nok en gang med barndomsvenninnen, men også med søsteren hennes og kjæresten. Vi var fire stykker som spilte denne gangen, noe som også gir eventuelle ånder mer energi å ta av. Denne seansen ble så intens og spennende at jeg filmen noen deler av den innimellom. Jeg kan sikkert poste en video med deler av seansen om dere ønsker det!

Vi fikk kontakt med flere denne seansen, men jeg ønsker å peke ut tre av dem. Først fikk vi kontakt med bestefaren til Regine og Caroline, men sakte men sikkert oppførte han seg merkelig og vi følte ikke det var han i det hele tatt. Caroline hadde en veldig sterk energi, så når vi spurte hvor ånden stod pekte han alltid på henne. Vi ble litt ertete mot brettet etterhvert, noe som absolutt ikke er lurt da det irriterer åndene. Planketten gikk til "z" og "o", frem og tilbake, veldig fort. Zozo... det er "demonen" i brettet, noe som absolutt ikke er noe man ønsker. Vi spurte mange spørsmål og ble mere kjent med Zozo, ikke at det er en god idé kansje, men vi begynte å like han! Haha... vi er syke.

Nå var det mest Caroline, kjæresten Robin og jeg som spilte, mens Regine så på og filmet innimellom. Zozo sa han ikke likte meg og ikke ville jeg skulle spille flere ganger, men til slutt fikk jeg lov igjen. Kjæresten til mammaen til Regine kom inn på rommet for å si natta til oss, og for å si at det lå loff i brødboksen til morgenen. Da vi sa natta, skrev plutselig planketten "natta" når vi ikke tenkte over det. Det syntes vi var ganske festlig, så vi brast ut i latter alle mann - det gjorde Zozo også, og stavet "hahaha" flere ganger. Vi ble enige om at solen på brettet representerer latter og at månen representerer natta, så den slipper å stave ut ordene hele tiden. Vi pratet lenge og hver gang vi sa noe gøy, flyttet den seg til sola, så det var ganske kult!

Men så kommer mammaen til Regine inn for å si natta, og da flyttet planketten seg til månen med en gang! Og så stavet den "loff" akkurat i det hun nevnte det samme, så det var utrolig rart! Haha :-D Den gikk også til "m" "a" "m" "a", noe som enten er et alterego av Zozo eller en værre demon - hvem vet. Men når den går kjapt frem og tilbake på de to bokstavene, teller baklengs, går til hvert av hjørnene, spinner i et 8-tall eller går baklengs på alfabetet, skal det visstnok være en ond ånd.

Helt til slutt byttet vi plassering til å spille i stuen. Da kom vi i kontakt med en som kalte seg Gaute og var 67 år fra Nord Molde, tydeligvis en kjenning av foreldrene til Robin, ettersom den stavet navnet til familien hans, kom med konkrete årstall som kunne stemme osv. Han stavet at Zozo var farlig, at han ønsket å åpne en portal og "stikke ut" som han stavet, og at vi måtte slukke lys og ikke ha flere lys enn spillere, ettersom det åpnet portalen og kunne besette oss. Vi syntes jo dette var litt ekkelt å høre, ettersom vi likte å prate med Zozo.

Helt til slutt forsvant Gaute og brettet stavet "BLOODY MARY" uten at jeg rakk å forstå hva den stavet, jeg så på Caroline og hun ble sjokket og lurte på hvorfor jeg ikke reagerte. Jeg klarte ikke å lese bokstavene så fort som den bevegde seg, helt sykt. Da gikk vi til "goodbye", det ble rett og slett litt ekkelt.


Men dere! Dette, som alt annet er viktig at dere velger hvordan dere tolker selv. Man må jo så klart være kritisk til all info man får, selv gjennom et spiritismebrett (kanskje enda viktigere, ettersom de kan lure deg). Alt av svar må jo behandles som noe veiledende, siden det er sjeldent at noe kan avklares med nøyaktige bevis (iallfall det med krig og vesener). Jeg syntes iallfall det er veldig spennende å spørre om forskjellige spørsmål og se hva slags svar man får tilbake.

Jeg ser nå, når jeg leser over alt jeg har skrevet at det er veldig vanskelig å forstå, siden det var veldig vanskelig å skrive det på en god måte. Hvordan formidler man noe slikt uten å virke helt rar i hodet? Ikke vet jeg, men jeg hadde veldig lyst til å dele opplevelsene våre med dere iallfall, og neste gang har jeg lyst til å filme seansen!

Jeg vil som sagt gjerne at dere skriver spørsmål dere ønsker jeg skal spørre brettet, så kan jeg poste en Q&A for dere etter neste seanse. Kanskje jeg får det til allerede til helgen, så vær kjappe med å poste noen spørsmål!

Ha det fint!

16 dager til avreise + pakkeliste

  • 01.08.2017 kl. 08:46

Hei!

Lokal tid: neida, den er helt lik som din. Men jeg kjenner jeg gleder meg litt ekstra til blogginnleggene som kommer fra USA, når jeg skal skrive lokaltid, endre posisjonen min (øverst på bloggen) og fortelle dere om alt jeg opplever og dele bilder derfra! Men det er også viktig for meg at dere følger meg før jeg drar også, slik at jeg slipper å glede meg alene! Jeg har allerede begynt å pakke baggen og skrivet huskeliste over alt jeg skal ta med meg. Samtidig som jeg gleder meg utrolig mye til et nytt kapittel i livet, gruer jeg meg kanskje like mye. Det å være borte fra datteren min i fire hele måneden kommer til å bli helt forferdelig. Jeg får gjerne abstinenser etter en helg uten henne, når hun er hos pappaen sin og koser seg der, mens jeg kjeder meg hjemme og blir påmint at jeg egentlig ikke har noe liv utenom henne (haha!). Heldigvis er det nok av distraksjoner dit jeg skal, med tanke på alt skolearbeidet som ligger foran meg. Og Tia og meg skal Skype flere ganger i uken, fram til hun kommer på besøk til meg! Det skal nok gå helt fint.

Det eneste som gjenstår å gjøre før avreise er å melde meg på noen fag på CalCentral som er studiesentralen på nett, for UC Berkeley. Der skal jeg legge til fagene jeg ønsker å ta, etter sånn jeg har oppfattet det. Det er iallfall sykt mye som må i orden før man skal studere i utlandet, selv på en så liten reise som denne. Alle papirer må være i orden og man må ha med seg riktige papirer når man skal tur retur studiestedet på flyplassen. Fagene jeg har mest lyst på er Sexual Cultures, Comparative Perspectives between US and Europe, Social Psychology og Cross Cultural Communication. Eventuelt er jeg også interessert i Sociology of Culture!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

I håndbagasjen:
Viktige papirer: Visa, helseforsikring, pass, I-20-ordningen etc.
T-skjorte, undertøy og shorts i nødstilfeller
Lommebok og litt penger bare i tilfelle $$$
Telefon og telefon lader
Kamera, minnekort (32 GB) og kameralader
Macbook PRO og lader
Hodetelefoner
Antibacservietter (må være sanitær og hygienisk, haha)
Masse tyggegummi
Reise pute
 
I hovedkofferten:
Klær:
5 T-skjorter
5 gensere
3 Jeans
2 shorts
1 yoga bukse
3 Sweatpants
Sokker (2 uker verdt)
Undertøy (2 uker verdt)
1 Kjole eller noe som passer til formelle anledninger
1 bikini
2 pysjamassett
3 par joggesko
1 par "formelle" sko
Flip-Flops for dusj
2 sportsbras og 4 vanlige bras
En lett jakke
Toalettsaker:
Tannbørste og tannkrem
Sminke
Deodorant
Hårbørste og strikk
Rettetang
Lymecyclin (jeg er på antibiotika for akne)
Hudpleie og hårpleie (oljer, moisturizers etc)
Barberhøvel
Fliseklemmer
Pinsett
Feminine hygieneprodukter
Parfymer
Andre nødvendigheter:
Lærebøker for emnene (jeg har allerede kjøpt to, som jeg trenger å ta med)
Adapter
Polaroid kamera med en ekstra film
Solbriller
Pennal
Ryggsekk
Gjenbrukbar handlekurv
 
Hva jeg skal kjøpe når jeg ankommer:
Sengetøy (det er en ordnet IKEA tur til I-huset innbyggere)
Såpe, sjampo og balsam
Paraply
Håndklær er tilgjengelig på I-House, og jeg kan også kjøpe en der.
Adapter
Kleshengere
Notatbøker og penner
Snacks og vann (i tilfelle jeg trenger litt rask snacks mellom emnene)
Jeg planlegger å se etter en vintage Adidas jakke, så jeg vil ikke ta mer enn én jakke med meg.
 
De som er markert grønne er det jeg har lagt klart i bagasjen, altså ikke mye i det hele tatt. Problemet er vel det at jeg bruker det meste av denne til vanlig, så jeg kan ikke pakke det ned før enda nærmere avreise. Jeg kan jo tenke meg at jeg mangler flere ting som er lurt å ta med, men det kommer jeg vel kanskje på etterhvert - eventuelt må dere gjerne tipse meg!
 
Vi snakkes :-)

Slik gikk jeg fra aggressiv akne til pen hud

  • 31.07.2017 kl. 17:47

God ettermiddag!

En ting jeg har hatt lyst til å dele på en eller annen måte, er hvordan jeg har gått fra å ha ganske aggressiv og infektert akne, til å nærmest ha en helt pen hud igjen. Kviseutbrudd har jeg hatt problemer med siden jeg var 13 år, og selv 9 år senere har jeg ikke blitt kvitt det. Aggressiviteten har vært både mildere og verre over årene, men jeg har aldri gått mer enn noen uker før det har kommet tilbake igjen. Mye av grunnen er at dietten min har vært fryktelig dårlig, og inneholdt mye sukker. En annen grunn er at jeg alltid peller av ruene, fordi jeg syntes ruer ser forferdelig ut under sminke, dette har ført til infeksjon i sårene og arr i ansiktet.

Det var i mai 2017 at utbruddene var på sitt verste og jeg ikke kunne nærme meg døren uten concealer eller noe som dekket over sårene. Egentlig er jeg ikke glad i å ha sminke på huden og går veldig gjerne uten sminke i det hele tatt. Det har dessverre blitt litt vanskelig når jeg ser ut som et vandrende pizzastykke uten foundation, concealer og pudder. Jeg tenkte derfor å dele de fem viktigste tingene jeg har gjort for å bli kvitt mesteparten av akne problemet mitt.

ANTIBIOTIKA

Jeg skjønte fort at jeg måtte ha en kickstart for huden min i startfasen for å fjerne akne. Legen min anbefalte meg en antibiotikakur. Denne gikk jeg på en måned i mai, hadde pause i juni og startet igjen i juli. Jeg skal ta resten utover høsten når jeg er i USA og har fått nok resepter til månedene mine der. Antibiotikaen jeg fikk heter Lymecyclin og er en billigvariant av Tetracyclin. De inneholder det samme og gir samme effekt på huden. Jeg tar to piller daglig, morgen og kveld - noe som er skikkelig vanskelig å huske på.

Det tok ca 2-3 uker før antibiotikaen startet å funke, men jeg så resultater litt før dette på grunn av punktene under. Lymecyclin og sol er ingen god kombo, da man tåler mindre sol og blir fortere solbrent, derfor er den ikke anbefalt å bruke dersom det er en periode med mye sol. Mye sol vil også hjelpe mot kviser, for å tørke dem ut, samtidig som solkrem kan gi en negativ effekt igjen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

KREM OG HUDPLEIE

Med antibiotikaen fikk jeg også en sterk behandlingskrem (Epiduo) som jeg skal påføre hver til hver tredje kveld etter behov og vaskes av om morgenen. Den er så sterk at den bleker klærne den er i kontakt med, så det er greit å bruke klær som du ikke bryr deg så mye om i tilfelle man er uheldig. Utenom kremen er jeg veldig flink til å vaske ansiktet med rens hver eneste kveld, som oftest i dusjen. Jeg bruker to ansiktsrenser og en maske ganske jevnlig.

Glamglow Powerduo som er den grønne flasken står i dusjen til enhver tid og det er også den jeg bruker hver gang jeg dusjer (ca 6 ganger i uken). Det består av en maske og en rens og jeg blander begge sammen når jeg vasker meg. Jeg bruker også Mario Badescu Acne Facial Cleanser når jeg ikke har dusjet, for eksempel på morgenen. Sist bruker jeg bareMinerals Clay Chameleon en gang i uken, selv om jeg ikke alltid er like flink til dette.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

MINDRE KLØE

Det at jeg hele tiden pellet på sårene i ansiktet gjorde definitivt situasjonen verre enn den behøvde å være i utgangspunktet. Ikke bare ble det fler kviser, men de fikk infeksjon og varte lengre. Det at jeg sluttet å dra av ruer når jeg var stresset eller kjedet meg, forbedret situasjonen fortere enn hva antibiotikaen gjorde. Jeg tror det er en av hovedgrunnene til at det forbedret seg så godt og fort som det faktisk gjorde.

NY SMINKERUTINE

Før brukte jeg veldig full-coverage foundations, tunge concealere og pudder på toppen. I tillegg til dette kjørte jeg på med bronzer, highlighter osv. Det var ganske klart at det ikke gjorde situasjonen noe bedre. Men tidligere i år, en liten stund før jeg startet med antibiotikaen, kjøpte jeg bareMinerals original foundation i Light, med en full-coverage kost som fulgte med i et julegavesett. Jeg lover dere at den har gjort underverker for huden min. Det er den eneste foundationen jeg har brukt siden det og den funker skikkelig bra for huden min. Jeg tror huden har blitt litt mer oljete etter at jeg startet, men det er mye bedre enn den tørre huden jeg hadde før, som følge av alle sårene. Nå er jeg flink og legger litt mineral veil over om nødvendig! Den syntes også ikke på huden, så jeg føler omtrent at jeg går uten sminke hele dagen. Enda bedre er det at den beskytter mot skitt i luften og solfaktoren på spf 20 beskytter mot solen!

FORBEDRET KOSTHOLD

Jeg har kanskje ikke gjort den mest drastiske forandringen her, men jeg definitivt prøvd å kutte ut potetgull og godteri daglig, noe som har vært veldig vanskelig. Det er ikke noe jeg har klart helt, men potetgull er jeg så og si ferdig med. Kjøtt har jeg også byttet for det meste ut med veganske valgmuligheter, fordi jeg syntes det smaker bedre og er litt bedre for huden min.


 

Jeg må le av før og etter bildene mine. De er så klisje bleik og tykk mann som blir fit og mørk på 1 måned, om dere skjønner greia? Se her hva jeg mener! Haha! Jeg ser veldig trist og sur ut i før bildene og etter smiler jeg som bare det. Jeg har så klart en grunn til å smile mer nå og jeg får jo lyst til å vise frem ansiktet uten sminke mer, og det er jo det aller mest positive oppi det her.

Et supergodt tips er også å ikke gjøre som meg og bruke selvbruning når dere har sår fra kviser i ansiktet, fargen klamrer seg rundt såret, siden det er en del tørrere hud der. Det ser forferdelig stygt ut og aknen blir jo bare ti ganger så ille som den var i utgangspunktet!

Jeg håper virkelig at dette var litt til hjelp for noen. Jeg var virkelig helt lost på det første før-bildet og var skikkelig lei av å se ut som jeg gjorde. Jeg er så klart ikke helt kvitt problemet enda. Nå har jeg ingen kviser i t-sonen, men fortsatt noen ved kjeven og mot kinnene og hårfestet ved ørene. Ikke like mye som før, og heller ikke infekterte, slik at de ikke syntes på samme måte som før. Dersom dere har noen mer spørsmål angående behandlingen, vil jeg gjerne hjelpe dere! Dersom dere ikke vil skrive kommentar, føl dere fri til å sende meg en mail - jeg er superkjapp til å svare! :-D

Ha det fint!

En mamma på utveksling alene

  • 31.07.2017 kl. 14:41

God formiddag!

Dette er egentlig litt ukjent farvann for meg. Jeg har nemlig startet å blogge på denne plattformen igjen, etter en stund hos Nouw (går vi ikke alle i faser gjennom forskjellige plattformer?). Jeg har ikke tenkt til å kvitte meg med celinastamper.com og har heller ikke tenkt til å overføre domenet mitt enda. Jeg tror jeg vil prøve meg litt frem før jeg våger på det.

For deg som ikke kjenner meg har jeg blogget i 12 år, hovedsakelig på denne bloggen, som jeg nå har tømt fullstendig for et nytt formål, nemlig for å blogge når jeg flytter til San Fransisco som utvekslingsstudent ett semester. På min andre blogg har jeg skrevet innleggene mine på engelsk, noe jeg liker, men er usikker på om jeg vil fortsette med. Det er ganske vanskelig å vite målgruppen jeg vil treffe, men kanskje jeg finner ut av hvor det passer best å være etterhvert. Ellers er jeg 21 år gammel og har en datter på 5 år. Du kjenner meg kanskje fra serien Kjære Mamma på TV2? Jeg var med i episode 26 i den første sesongen. Annet enn det har jeg vært mye i media med bloggen, da jeg har skrevet samfunnsdebatt innlegg hos Nettavisen, Aftenposten og Sandefjords Blad for å nevne noen. Jeg blogger også innimellom for sosiologen.no, hvor jeg også skal skrive litt om mine erfaringer som utvekslingsstudent.

Selv om ikke det her er en mammablogg, kommer jeg nok til å nevne datteren min innimellom, ettersom hun er hoveddelen av livet mitt. Jeg skal reise fire måneder til San Fransisco for å ta ett semester med sosiologi-fag på Berkeley, uten henne. Jeg kommer derfor til å dele mine opplevelser. Ikke bare om hvordan det er å være der, men hvordan det er å være uten henne. Som kommer til å være det hardeste jeg noen gang har opplevd, uten tvil. Dersom noen lurer, så har vi planlagt at foreldrene mine skal ta med Tia på ferie til meg en uke, halvveis i semesteret, så ikke det går for lenge uten at vi er sammen, noe jeg er kjempe takknemlig for. Hjemme kommer hun til å være med familien min og pappaen hennes og hans familie, så hun er i supergode hender når jeg er avgårde. Jeg er så utrolig heldig som får muligheten til å følge drømmene mine til tross for at jeg ble mamma i en så tidlig alder, og jeg er så takknemlig for alle de kjærlige menneskene jeg har rundt meg. Hadde det ikke vært for dem, hadde ikke dette vært mulig.

For å bli mer kjent med meg, kan jeg jo også fortelle dere om mine foreløpige mål. Jeg ser for meg en jobb i DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap), der jeg ønsker å jobbe innen beredskap ved strøm-kutt, krig, terror eller naturkatastrofer. Det er iallfall noe jeg brenner for, uansett hva jeg kommer til å ende opp med til slutt. Foreløpig tar jeg en bachelor i sosiologi ved HSN hvor jeg startet mitt andre semester nå i August. Videre tenker jeg å ta master i Samfunnsvitenskap ved Høgskolen i Sørøst-Norge der jeg går nå.

Jeg kommer til å skrive innlegg om søknadsprosessen, pakkeliste, hvorfor jeg valgte å studere sosiologi, hverdagen min og så klart hele reisen min til USA. Jeg svarer på alle spørsmål i kommentarfeltet fortløpende, så dersom dere lurer på noe kan dere jo bare spørre! :-) Det hadde også vært skikkelig kult om dere som har pleid å lese bloggen min alle årene jeg har holdt på vil følge meg videre! Dersom dere vil følge meg på snapchat heter jeg "celinastamper" der. Det samme heter jeg på Instagram, så følg meg gjerne! Nå gleder jeg meg iallfall kjempe mye til å blogge litt igjen, hovedsakelig for familie og venner å lese - men også for alle andre interesserte så klart! Øverst står det hvor jeg befinner meg, så dere ser når jeg er i USA og ikke, har nemlig jobba en del med å få dette designet på plass - så håper det faller i smak :-D.

Ha en fin dag!

Celina Stamper

Jeg er en tjueen år gammen jente fra Sandefjord som bor her med min fem år gamle datter! Jeg studerer bachelor sosiologi ved Høgskolen i Sørøst-Norge og skal ta ett semester høsten 2017 ved University of California, Berkeley.

Søk i bloggen

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no